VI LEVER!

Etter fem dager i Pokot uten verken strøm, dekning eller internett er vi endelig sterkt tilbake med nye updates! I bilturen fra Nairobi til Pokot fikk vi blant annet se sebraer, sjiraffer, gaseller, gnu, antiloper, villsvin, rare fugler med masse farger, kenyansk langdistanseløper med landslagsdrakt, bavianer, kuer, sauer og en haug med geiter! I Pokot bodde vi på et nydelig og idyllisk sted som heter Marich Pas. Stedet er drevet av ei gammel, koselig enke som vi bare kalte «mama». Hun var veldig god til å lage mat, men var veldig nøye på at vi måtte spise opp ALL maten på tallerkenen. Dette ble noen ganger en utfordring for enkelte, ettersom det var «mama» som forsynte hver enkelt med mat – og hun sparte ikke på kruttet!

Den første dagen gikk med på å ligge langs elvebredden og bare nyte sola – det var allikevel vanskelig for noen å nyte det helt, da en gjeng med innfødte barn stilte seg opp for å se på oss… De hverken gjorde eller sa mye før til slutt noen av gutta tok initiativ til å spille fotball med dem. Vinn-vinn situasjon – gutta fikk spille fotball og jentene fikk sole seg i fred. Senere på dagen fikk vi omvisning rundt omkring i landsbygda og det ble til og med satt opp et helt eget marked på Marich Pas for oss J

På fredag gikk turen til det store, og for enkelte, fryktede Mount Koh – 3500 moh. Vi (22stk) hadde alle med oss 6 liter vann hver + bagasje som 11 bærere skulle dele på hele den lange veien opp til toppen. Med 30 varmegrader i skyggen, tynn luft og en gjeng med ikke akkurat toppidrettsutøvere ble det en lang og het tur til lokalbefolkning der vi skulle sove. Til tross var det topp stemning hele turen, ingen klaging og godt pågangsmot! Like før toppen overnattet vi hos lokale der vi ble delt inn i 4 grupper – en gruppe på hver familie. Ikke alle fikk like mye søvn da 6 stk måtte dele to tynne madrasser som var plassert rett på bakken. Turen gikk videre til toppen 04.00 i stummende mørke, og det var en lykkelig og stolt gjeng som satt og så den flotte soloppgangen kl 06.42 på Mount Koh J Turen ned igjen gikk mye lettere enn turen opp, men for lår og legger ble det nok ekstra hardt å gå ned. Samtlige i klassen sliter nå med å gå opp og ned trapper – og det å gå på do i et hull i bakken, er ikke like lett lengre..  Vi er en stolt og sporty gjeng som er veldig glade for å kunne si at vi har besteget Mount Koh på 3500 moh. :D 
Ellers viser det seg at Lars har draget på kenyanske menn! Emanuel la ikke skjul på sine følelser ovenfor Lars og han vil nok være dyp savnet i Pokot i lang tid fremover... 

På søndag 20.01 gikk kjøreturen videre til Jinja, Uganda. Nå sitter vi trygt og godt på Arise Africa hvor Prosjekt Øst-Afrika også skal overnatte en gang uti februar! Gled dere – her er det kjempe kos J 

Beklager nok en gang for lite bilder, men klassens tekniske ansvarlige (Audun) var ikke tilstede da Kristin skulle poste dette innlegget.. datamaskinen liker ikke Kristin.

Håper dere har det bra der hjemme og at dere savner oss verre! Vi savner dere J

Helsing frå Jinja, Uganda – Helena, Vidar og Kristin!